Våren 2010 tok skolederne i Rauma kommune tak i den nye vurderingsforskrifta. Nå skulle alle skolene i kommunen bruke det samme skjemaet. Skolelederne satte sammen ei arbeidsgruppe bestående av fagsjef skole og noen rektorer. Resultatet etter en kort prosess ble at elevene skulle få halvårsvurderinger i alle fag ut i fra kompetansemålene. Elevene skulle vurderes etter kompetansemålene etter høy, middels og lav måloppnåelse.Elevene skulle også få fremovermeldinger innefor alle områdene.
Dette ble et kjempearbeid for lærerne i kommunen - jeg har hørt at det ble laget halvårvurderinger på over ti sider til hver elev.
Innføringen at vurderingsforskrifta har møtt kraftig motbør fra mange lærere, inkludert fagforeningen. Prosessen har vært preget som den "korte, lange veien" - der involvering og forankring har uteblitt. Derfor ser dette utviklingsarbeidet til ikke å blir en vurderingssuksess.
søndag 11. desember 2011
mandag 21. november 2011
Teknologi og læring
I løpet av de siste 20-30 årene har det vært en spennende utvikling innen læringsteori fra en kognitiv mot en sosiokulturell teoridannelse.
Kan IKT være et middel i pedagogisk utviklingsarbeid mot en sosiokulturell læringskultur? Jeg mener IKT vil være perfekt i et slikt perspektiv. Teknologien vil representere en rekke muligheter til å tenke nytt når lærerne legger til rette for undervisning. Lærerne vil i større grad legge vekt på å utvikle et læringsmiljø tilpasset elevenes kunnskapsproduksjon.
Referanse: Erstad O, Digital kompetanse i skolen. Universitetsforlaget 2005
Kan IKT være et middel i pedagogisk utviklingsarbeid mot en sosiokulturell læringskultur? Jeg mener IKT vil være perfekt i et slikt perspektiv. Teknologien vil representere en rekke muligheter til å tenke nytt når lærerne legger til rette for undervisning. Lærerne vil i større grad legge vekt på å utvikle et læringsmiljø tilpasset elevenes kunnskapsproduksjon.
Referanse: Erstad O, Digital kompetanse i skolen. Universitetsforlaget 2005
| | Reproduksjon av kunnskap | Produksjon av kunnskap |
| Lærerens rolle | Presentere strukturert informasjon | Veileder, kritisk dialogpartner, foreleser, støttespiller osv |
| Elevens rolle | Motta informasjon | Ansvar på individ- og gruppenivå for læring og deling av kunnskap. Mottaker, navigatør, kommunikatør, kritisk vurderer, medhjelper, utfordrer, kreativ produsent osv. |
| Kunnskapssyn | Akkumulering av kunnskap strukturert i ulike disipliner | Kunnskap lagret i fellesskap – kognitivt og sosialt organisert. Noe som skapes. |
| Metode | Hukommelse og stimulus - respons | Problemløsning, undersøkelser, dialog. |
| Evaluering | Tester for gjenkalling av informasjon, psykometriske tester | Portefølje, prosjektpresentasjon, osv. |
søndag 6. november 2011
"Smådrypp"
Innledningene under Larende nettverkssamlingene som jeg referete til i siste innlegg, startet alltid med "smådrypp". Da måtte skolene legge frem eksepler på gode nettsider, program o.l. Disse såmdryppene tok vi med og innførte på egen skole.
Sist onsdag ble det lagt opp til litt smådrypp i fellestid. Her viste jeg hvordan jeg rippet lydfiler fra engelskleksa og la filen ut på LMSèn vår. Trykk på denne linken og hør lydfilen. Slik kan elever og foreldre bruke lydfilen som støtte når det skal jobbe med engelsk hjemme.
Et program som er blitt vist er Audacity. Dette er et gratis lyd- og inn/avspillingsprogram som enkelt kan lastes ned. Jeg bruker programmet til bl.a i vurderingsarbeidet og elevene bruker det til egenvurdering. Her kan dere høre en elev som leste inn teksten som skal brukes til vurdering i engelsk muntlig: Engelsk tekst.
Det som er bra er at to lærere tok kontakt med meg på torsdag og fortalte at de hadde rippet lydfiler og lagt filene ut på LMS`en.
Konklusjon: smådrypp fungerer i praksis!!
Sist onsdag ble det lagt opp til litt smådrypp i fellestid. Her viste jeg hvordan jeg rippet lydfiler fra engelskleksa og la filen ut på LMSèn vår. Trykk på denne linken og hør lydfilen. Slik kan elever og foreldre bruke lydfilen som støtte når det skal jobbe med engelsk hjemme.
Et program som er blitt vist er Audacity. Dette er et gratis lyd- og inn/avspillingsprogram som enkelt kan lastes ned. Jeg bruker programmet til bl.a i vurderingsarbeidet og elevene bruker det til egenvurdering. Her kan dere høre en elev som leste inn teksten som skal brukes til vurdering i engelsk muntlig: Engelsk tekst.
Det som er bra er at to lærere tok kontakt med meg på torsdag og fortalte at de hadde rippet lydfiler og lagt filene ut på LMS`en.
Konklusjon: smådrypp fungerer i praksis!!
søndag 30. oktober 2011
Lærende nettverk
De senere års skolereformer i Norge har lagt vekt på at utvikling i skolen i større grad overlates til den enkelte skole. Begrep som lærende organisasjon gir uttrykk for at at utviklingen skal skje på egen skole.
Dette er en utfordring - Lærernes profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på sin egen skole, og fellesskapet mellom lærere styrkes når de kobles sammen med andre lærende fellesskap i nettverk ( O. Erstad og T E Hauge 2011).
Jeg var for en 3-4 år siden med på et prosjekt som het Lærande nettverk. I nettverket var vi skoler fra forskjellige skoler i fylket. Dere kan lese mer om nettverket her:www.lnmr.no/. Under disse samlingene lærte jeg uttrolig mye, både av dyktige forelesere, men også av andre i nettverket.
Kan kunnskapsdeling i nettverk innenfor Raumaskolen være en suksessfaktor innenfor IKT? Jeg tror det, fordi nettverk mellom skoler bygger på ideen om at skoler som isolerer seg, mister muligheten til å drøfte sider ved læring og undervisning som er aktuelle og relevante for for lærenes profesjonelle utvikling.
Dermed er min konklusjon ar skolelederne i Rauma bør legge opp til nettverk som kunnskapsdeling. Her mener jeg det er viktig å få med deltakere som forplikter seg på å drive utviklingsarbeid som en positiv oppmerksomhet - og ikke en pålagt aktivitet.
Referanse: Erstad O og Hauge T E, Skoleutvikling og digitale medier (2011). Gyldendal akademisk forlag.
Dette er en utfordring - Lærernes profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på sin egen skole, og fellesskapet mellom lærere styrkes når de kobles sammen med andre lærende fellesskap i nettverk ( O. Erstad og T E Hauge 2011).
Jeg var for en 3-4 år siden med på et prosjekt som het Lærande nettverk. I nettverket var vi skoler fra forskjellige skoler i fylket. Dere kan lese mer om nettverket her:www.lnmr.no/. Under disse samlingene lærte jeg uttrolig mye, både av dyktige forelesere, men også av andre i nettverket.
Kan kunnskapsdeling i nettverk innenfor Raumaskolen være en suksessfaktor innenfor IKT? Jeg tror det, fordi nettverk mellom skoler bygger på ideen om at skoler som isolerer seg, mister muligheten til å drøfte sider ved læring og undervisning som er aktuelle og relevante for for lærenes profesjonelle utvikling.
Dermed er min konklusjon ar skolelederne i Rauma bør legge opp til nettverk som kunnskapsdeling. Her mener jeg det er viktig å få med deltakere som forplikter seg på å drive utviklingsarbeid som en positiv oppmerksomhet - og ikke en pålagt aktivitet.
Referanse: Erstad O og Hauge T E, Skoleutvikling og digitale medier (2011). Gyldendal akademisk forlag.
onsdag 19. oktober 2011
Digitale mapper
I departementets «Program for digital kompetanse (2004–2008)» løftes innføring av digitale mapper opp som et konkret tiltak for å oppnå kompetanseheving på det digitale, med målsetting om at «innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen.
Ved Åndalsnes barneskole bruker man Pedit som LMS. I denne LMSèn ligger muligheten til å opprette fagmapper digitalt. Som kontaktlærer har mine elever brukt digitale mapper, der de har lagt inn lydfiler, dokumenter, videoer/ film m.m. Men dette har vært min egen praksis.
Under dagens team (5.-7. trinn) ble vi enige om at vi ville se mer på digitale mapper. Hvordan går vi da frem? I artikkelen som jeg refererer til under kan man lese:
"Første nødvendige forutsetning for didaktisk og pedagogisk bruk av digitale mapper er at læreren har meget gode tekniske ferdigheter"
Jeg mener at vi bør gå små skritt om gangen. Og kanskje kan aksjonslæring i team være nøkkelen her. Vi kan jobbe med innføring av digitale mapper på 5.-7. trinn, og erfaringene drøftes i team. Slik kan den enkelte lærer bygge kunnskap og kompetanse ved selv å konstruere den med bakgrunn i den sum av erfaringer en beskaffer seg. Aksjonslæring skjer med lærerteamet som sosial ramme, og skolens kultur påvirker og kan være premiss for teamarbeidet.
Referanser:
http://www.idunn.no/ts/dk/2008/03/om_bruk_av_digitale_mapperpatogrunnskoler_-_hvordan_kan_digitale_mapper_ska
Grøterud M og Nilsen B. Ledelse av skoler i utvikling. Gyldendal norsk forlag (2008)
Ved Åndalsnes barneskole bruker man Pedit som LMS. I denne LMSèn ligger muligheten til å opprette fagmapper digitalt. Som kontaktlærer har mine elever brukt digitale mapper, der de har lagt inn lydfiler, dokumenter, videoer/ film m.m. Men dette har vært min egen praksis.
Under dagens team (5.-7. trinn) ble vi enige om at vi ville se mer på digitale mapper. Hvordan går vi da frem? I artikkelen som jeg refererer til under kan man lese:
"Første nødvendige forutsetning for didaktisk og pedagogisk bruk av digitale mapper er at læreren har meget gode tekniske ferdigheter"
Jeg mener at vi bør gå små skritt om gangen. Og kanskje kan aksjonslæring i team være nøkkelen her. Vi kan jobbe med innføring av digitale mapper på 5.-7. trinn, og erfaringene drøftes i team. Slik kan den enkelte lærer bygge kunnskap og kompetanse ved selv å konstruere den med bakgrunn i den sum av erfaringer en beskaffer seg. Aksjonslæring skjer med lærerteamet som sosial ramme, og skolens kultur påvirker og kan være premiss for teamarbeidet.
Referanser:
http://www.idunn.no/ts/dk/2008/03/om_bruk_av_digitale_mapperpatogrunnskoler_-_hvordan_kan_digitale_mapper_ska
Grøterud M og Nilsen B. Ledelse av skoler i utvikling. Gyldendal norsk forlag (2008)
mandag 3. oktober 2011
Relasjonen mellom læring og IKT
IKT er i ferd med forvandle arbeidslivet og kommunikasjonsprosessene i dagliglivet. Gjennom et slikt perspektiv er det naturlig at skolesektoren tar tak i "verktøyet". IKT har blitt en grunnleggende ferdighet som skal være gjeldende i alle fag. MEN, kan læringssynet til den enkelte lærer og skole være avgjørende i forhold til implementeringen av IKT i skolen?
Denne modellen av Stein Ludvigsen kan være klargjørende når skolen skal diskutere sin pedagogiske praksis og IKT:
De tre idealtyper av klasserom er arenaer for ulik praksis i den pedagogiske hverdagen. Gjennom denne modellen vil implementering av IKT bli bestemt av hvilke antagelser man har om læring og skolens virksomhet.
Mange lærere jeg har snakket med "gått på trynet" ved innføring av digitale mapper og porteføljer. Grunnen til dette kan være at de har styrt etter et "tradisjonelt klasserom" med lærerstyrt undervisning tett knyttet opp mot pensum. Dette er et eksempel på hvordan pedagogisk praksis "styrer" oss i hverdagen - og at refleksjon rundt implementering IKT og pedagogisk praksis går hånd i hånd.
Referanser: Ludvigsen, S (2000) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring i klasserommet. (Kompendiet s. 120)
Denne modellen av Stein Ludvigsen kan være klargjørende når skolen skal diskutere sin pedagogiske praksis og IKT:
Klasserommet som læringsmiljø
”Tradisjonelle klasserom” | ”Konstruktivistisk Klasserom” | ”Klasserommet som Læringsfellesskap” |
Tett relasjon til pensum | Tett relasjon til elevenes forkunnskaper | Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper |
Formidling av informasjon | Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon | Bearbeiding av forestillinger av forhold til lokale diskurser |
Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker | Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres | Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiell som kan manipuleres |
Lærerstyrt undervisning | Aktivitetsorientert undervisning | Problem- og aktivitetsorientert undervisning |
Bredde og fragmentering | Dybde og integrasjon av tema og begreper | Dybde og integrasjon av tema og begreper |
Rett svar | Resonnering av begreper | Resonnering av begreper i ulike læringsfellesskap |
Individuelt arbeid | Individuelt arbeid | Systematisk arbeid i grupper |
Prøver med vekt på gjengivelse | Tester med vekt på adekvat forståelse | Prosjektfremleggelser og portefølje |
PC som ressurs. Drill og øvelser | Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap | Tilgang til informasjon som må omformes ved refleksjon i læringsfellesskap |
Mange lærere jeg har snakket med "gått på trynet" ved innføring av digitale mapper og porteføljer. Grunnen til dette kan være at de har styrt etter et "tradisjonelt klasserom" med lærerstyrt undervisning tett knyttet opp mot pensum. Dette er et eksempel på hvordan pedagogisk praksis "styrer" oss i hverdagen - og at refleksjon rundt implementering IKT og pedagogisk praksis går hånd i hånd.
Referanser: Ludvigsen, S (2000) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring i klasserommet. (Kompendiet s. 120)
lørdag 24. september 2011
Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer
Som skoleleder må man ta inn over seg at innføringen av digitale medier har skapt en rekke forsøk på omorganisering av skolehverdagen. Ved Åndalsnes barneskole er skoledagen i hovedsak opplagt som 45 minutters økter. I de fleste klasserommene sitter elvene på rekker etter tradisjonelt vis.
Etter sist samling har jeg reflektert over læringsmiljøet i klasserommet. I utgangspunktet tenker jeg at vi må forrandre utseendet for at det digitale skal bli et verkøy. På en måte der elevene kommer på jobb, et åpent rom. Gjennom en slik organisering, kan vi se på en annen elev og lærerrolle. Det betyr at eleven og læreren spiller viktige roller i utarbeidelsen av mål og læringsaktivitetene. Læreren planlegger ikke bare mål, arbeidsoppgaver og evaluering av elevenes arbeider, men deltar selv i elevenes læringsarbeider. Lærerrollen blir utvidet fra å være kunnskapsformidler til også å være medkonstruktør av kunnskap elevers læringsarbeid. Hvis man i tillegg får en mer fleksibel ramme over arbeidsøktene vil skoledagen bli mer dynamisk.
Men som skoleleder må en være klar over at lærerne jobber i en hektisk hverdag med planlegging, og oppfølging av undervisning. Dermed kan det være være vanekslig for mange lærere å få tid til endring og omstilling. Her blir skolelederne ved Åndalsnes barneskole helt sentrale for å skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeidet med bruk av digitale medier.
Kanskje kan den nye teknologien gi mulighet for større grad av variasjon og fleksible arbeidsmåter ved Åndalsnes barneskole?
(Erstad : 56)
Etter sist samling har jeg reflektert over læringsmiljøet i klasserommet. I utgangspunktet tenker jeg at vi må forrandre utseendet for at det digitale skal bli et verkøy. På en måte der elevene kommer på jobb, et åpent rom. Gjennom en slik organisering, kan vi se på en annen elev og lærerrolle. Det betyr at eleven og læreren spiller viktige roller i utarbeidelsen av mål og læringsaktivitetene. Læreren planlegger ikke bare mål, arbeidsoppgaver og evaluering av elevenes arbeider, men deltar selv i elevenes læringsarbeider. Lærerrollen blir utvidet fra å være kunnskapsformidler til også å være medkonstruktør av kunnskap elevers læringsarbeid. Hvis man i tillegg får en mer fleksibel ramme over arbeidsøktene vil skoledagen bli mer dynamisk.
Men som skoleleder må en være klar over at lærerne jobber i en hektisk hverdag med planlegging, og oppfølging av undervisning. Dermed kan det være være vanekslig for mange lærere å få tid til endring og omstilling. Her blir skolelederne ved Åndalsnes barneskole helt sentrale for å skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeidet med bruk av digitale medier.
Kanskje kan den nye teknologien gi mulighet for større grad av variasjon og fleksible arbeidsmåter ved Åndalsnes barneskole?
(Erstad : 56)
Abonner på:
Innlegg (Atom)