Lærende nettverk

De senere års skolereformer i Norge har lagt vekt på at utvikling i skolen i større grad overlates til den enkelte skole. Begrep som lærende organisasjon gir uttrykk for at at utviklingen skal skje på egen skole.
Dette er en utfordring - Lærernes profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende fellesskap på sin egen skole, og fellesskapet mellom lærere styrkes når de kobles sammen med andre lærende fellesskap i nettverk ( O. Erstad og T E Hauge 2011).
Jeg var for en 3-4 år siden med på et prosjekt som het Lærande nettverk. I nettverket var vi skoler fra forskjellige skoler i fylket. Dere kan lese mer om nettverket her:www.lnmr.no/. Under disse samlingene lærte jeg uttrolig mye, både av dyktige forelesere, men også av andre i nettverket.
Kan kunnskapsdeling i nettverk innenfor Raumaskolen være en suksessfaktor innenfor IKT? Jeg tror det, fordi  nettverk mellom skoler bygger på ideen om at skoler som isolerer seg, mister muligheten til å drøfte sider ved læring og undervisning som er aktuelle og relevante for for lærenes profesjonelle utvikling.
Dermed er min konklusjon ar skolelederne i Rauma bør legge opp til nettverk som kunnskapsdeling. Her mener jeg det er viktig å få med deltakere som forplikter seg på å drive utviklingsarbeid som en positiv oppmerksomhet - og ikke en pålagt aktivitet.

Referanse:  Erstad O og Hauge T E, Skoleutvikling og digitale medier (2011). Gyldendal akademisk forlag.

Digitale mapper

I departementets «Program for digital kompetanse (2004–2008)» løftes innføring av digitale mapper opp som et konkret tiltak for å oppnå kompetanseheving på det digitale, med målsetting om at «innen 2008 skal vurdering med digitale mapper være tatt i bruk på alle nivå i utdanningen.


Ved Åndalsnes barneskole bruker man Pedit som LMS. I denne LMSèn ligger muligheten til å opprette fagmapper digitalt. Som kontaktlærer har mine elever brukt digitale mapper, der de har lagt inn lydfiler, dokumenter, videoer/ film m.m. Men dette har vært min egen praksis.

Under dagens team (5.-7. trinn) ble vi enige om at vi ville se mer på digitale mapper. Hvordan går vi da frem? I artikkelen som jeg refererer til under kan man lese:
"Første nødvendige forutsetning for didaktisk og pedagogisk bruk av digitale mapper er at læreren har meget gode tekniske ferdigheter"
Jeg mener at vi bør gå små skritt om gangen. Og kanskje kan aksjonslæring i team være nøkkelen her. Vi kan jobbe med innføring av digitale mapper på 5.-7. trinn, og erfaringene drøftes i team. Slik kan den enkelte lærer bygge kunnskap og kompetanse ved selv å konstruere den med bakgrunn i den sum av erfaringer en beskaffer seg. Aksjonslæring skjer med lærerteamet som sosial ramme, og skolens kultur påvirker og kan være premiss for teamarbeidet.

 Referanser:
http://www.idunn.no/ts/dk/2008/03/om_bruk_av_digitale_mapperpatogrunnskoler_-_hvordan_kan_digitale_mapper_ska

Grøterud M og Nilsen B. Ledelse av skoler i utvikling. Gyldendal norsk forlag (2008)

Relasjonen mellom læring og IKT

IKT er i ferd med forvandle arbeidslivet og kommunikasjonsprosessene i dagliglivet. Gjennom et slikt perspektiv er det naturlig at skolesektoren tar tak i "verktøyet". IKT har blitt en grunnleggende ferdighet som skal være gjeldende i alle fag. MEN, kan læringssynet til den enkelte lærer og skole være avgjørende i forhold til implementeringen av IKT i skolen?

Denne modellen av Stein Ludvigsen kan være klargjørende når skolen skal diskutere sin pedagogiske praksis og IKT:

Klasserommet som læringsmiljø

”Tradisjonelle klasserom”	”Konstruktivistisk Klasserom”	”Klasserommet som Læringsfellesskap”
Tett relasjon til pensum	Tett relasjon til elevenes forkunnskaper	Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
Formidling av informasjon	Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon	Bearbeiding av forestillinger av forhold til lokale diskurser
Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker	Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres	Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiell som kan manipuleres
Lærerstyrt undervisning	Aktivitetsorientert undervisning	Problem- og aktivitetsorientert undervisning
Bredde og fragmentering	Dybde og integrasjon av tema og begreper	Dybde og integrasjon av tema og begreper
Rett svar	Resonnering av begreper	Resonnering av begreper i ulike læringsfellesskap
Individuelt arbeid	Individuelt arbeid	Systematisk arbeid i grupper
Prøver med vekt på gjengivelse	Tester med vekt på adekvat forståelse	Prosjektfremleggelser og portefølje
PC som ressurs. Drill og øvelser	Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap	Tilgang til informasjon som må omformes ved refleksjon i læringsfellesskap

De tre idealtyper av klasserom er arenaer for ulik praksis i den pedagogiske hverdagen. Gjennom denne modellen vil implementering av IKT bli bestemt av hvilke antagelser man har om læring og skolens virksomhet.

Mange lærere jeg har snakket med  "gått på trynet" ved innføring av digitale mapper og porteføljer. Grunnen til dette kan være at de har styrt etter et "tradisjonelt klasserom" med lærerstyrt undervisning tett knyttet opp mot pensum. Dette er et eksempel på hvordan pedagogisk praksis "styrer" oss i hverdagen - og at refleksjon rundt implementering IKT og pedagogisk praksis går hånd i hånd.


Referanser: Ludvigsen, S (2000) Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring i klasserommet. (Kompendiet s. 120)

Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer

Som skoleleder må man ta inn over seg at innføringen av digitale medier har skapt en rekke forsøk på omorganisering av skolehverdagen. Ved Åndalsnes barneskole er skoledagen i hovedsak opplagt som 45 minutters økter. I de fleste klasserommene sitter elvene på rekker etter tradisjonelt vis.

Etter sist samling har jeg reflektert over læringsmiljøet i klasserommet. I utgangspunktet tenker jeg at vi må forrandre utseendet for at det digitale skal bli et verkøy. På en måte der elevene kommer på jobb, et åpent rom. Gjennom en slik organisering, kan vi se på en annen elev og lærerrolle. Det betyr at eleven og læreren spiller viktige roller i utarbeidelsen av mål og læringsaktivitetene. Læreren planlegger ikke bare mål, arbeidsoppgaver og evaluering av elevenes arbeider, men deltar selv i elevenes læringsarbeider. Lærerrollen blir utvidet fra å være kunnskapsformidler til også å være medkonstruktør av kunnskap  elevers læringsarbeid. Hvis man i tillegg får en mer fleksibel ramme over arbeidsøktene vil skoledagen bli mer dynamisk.

Men som skoleleder må en være klar over at lærerne jobber i en hektisk hverdag med planlegging, og oppfølging av undervisning. Dermed kan det være være vanekslig for mange lærere å få tid til endring og omstilling. Her blir skolelederne ved Åndalsnes barneskole helt sentrale for å skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeidet med bruk av digitale medier.

Kanskje  kan den nye teknologien gi mulighet for større grad av variasjon og fleksible arbeidsmåter ved Åndalsnes barneskole?

(Erstad : 56)

Kunnskapsbløffen

Magnus Engen Marsdall har skrevet boken Kunnskapsbløffen. Følg denne koblingen og du kan følge Marshall i debatt på Dagsnytt 18.

Jeg har fått ny blogg!!

Hurra!

Jeg har fått meg min første blogg i en aldere av 43 år. Ikke verst. Jeg studerer ved NTNU og skal blogge i IKT undervisningen.